Lotta er opptatt av at vi trenger et språk som er mer universelt og folkelig for å kunne snakke om og kjenne igjen traumer og livsbelastninger, og hvilken effekt disse har på oss. Vi må være bevisste på at folk kan ha med seg erfaringer som vi ikke kjenner til, og på hvordan vi virker på de vi møter, sier Lotta. Ulike traumatiske hendelser i livet vil kunne prege oss på en eller annen måte. Ved å øke kunnskapen om dette i befolkningen, kan vi bli mer bevisst på hvordan vi møter hverandre, og kanskje møte hverandre med mer trygghet og åpenhet. Det vil også være lettere å anerkjenne påvirkningen av slike hendelser hos en selv, og vurdere om det er tilstrekkelig å lene seg på de man har rundt seg eller om man eventuelt trenger mer profesjonell hjelp. Lotta Sjåfjell har mye kunnskap om dette og har også med seg egne opplevelser hun ønsker å bruke, slik at flere får en økt forståelse og kan få riktig hjelp.